hits

Trump, Turnberry og Tutta

Dette er tre stikkord som venter oss denne uken. Årets fjerde major for jentene står foran oss og det kan bli en stor suksess sett med norske øyne ? i alle fall dersom vi skal tro hovedpersonen selv. Suzann Pettersen ryktes å være i god form, noe som ble bevist forrige uke i Scottish Open med den sterke 2.plassen. Riktignok var ikke startfeltet all verden og sisterunden var ikke optimal, men det ga oss noen viktige bekreftelser på at ting er på rett vei.

 Følg min golfverden på Golfnews.noTwitter og Instagram

Suzann har vunnet totalt 15 ganger på LPGA hvorav to av disse er såkalte major triumfer. Denne uken kan det godt hende at hun utvider antall major-seire til tre. Ricoh Womens British Open er en turnering hun historisk sett har slitt i, men det skjedde noe for to år siden. Den gang ble det spilt på ærverdige Old Course, Stacy Lewis gikk seirende ut og Tutta fikk sitt ?gjennombrudd?. Hennes 3.plass dette året var et vendepunkt på links-baner, baner hun selv sier hun elsker å spille på, men aldri har fått det helt til.

I fjor ble turneringen spilt på en annen meget kjent og ikke minst bra links-bane; Royal Birkdale Golf Club. Banen er viden kjent fra British Open for herrer og stedet hvor blant annet Padraig Harrington forsvarte seieren sin i 2008. Tutta ble offer for fjorårets mest omtalte slag på damesiden. Andreslaget til amerikaneren Mo Martin gikk nesten i for en albatross og hennes eagle sørget for en ett slags seier foran Pettersen.

En livslang drøm går i år i oppfyllelse for den selvutnevnte Tutta- og LPGA-vennen Donald Trump. Han har lenge ønsket å arrangere en major på en av sine femten baner og i år skjer det. Dog har det vært fremmet ønsker om å flytte banen den siste tiden grunnet noen meget uheldige uttalelser fra Trump i forbindelse med hans valgkampanje. Dessverre mener mange, kom disse uttalelsene for tett opptil turneringen og Ricoh Womens British Open blir dermed spilt på Turnberry.

Trump kjøpte den meget kjente resorten Turnberry med en av verdens mest kjente links-baner, Ailsa Course, for et par år siden. Banen og hotellet har den siste tiden gjennomgått en massiv oppgradering, men Trump selv hevder å ha holdt banen nærmest uendret, heldigvis.

Trump Turnberry og Ailsa Course er alt hva skotsk links-golf skal være. Dette er en bane i ypperste verdensklasse og en bane med enormt med historie. Det var her Tom Watson holdt på å bli verdens eldste major-vinner i 2009. Dessverre resulterte en litt slurvete avslutning for dette og Stewart Cink vant sin første og eneste major. All honnør til Cink, men jeg tror ikke en eneste golfperson ønsket at han skulle vinne ? foruten familie og venner. I tillegg til dette har banen arrangert The Open fire ganger, Senior British Open syv ganger og Walker Cup en gang.

Jeg gleder meg til ukens turnering. Ikke bare fordi Ricoh Womens British Open spilles på en av mine favorittbaner, men også fordi Suzann Pettersen har en meget god mulighet til å vinne. Alt hun trenger å gjøre er å komme en fattig plassering høyere enn i fjor og dermed fortsette de siste årenes trend. Mye må selvfølgelig klaffe for at hun kan heve trofeet på søndag. Links-golf er links-golf. Vi får alltid overraskelser, men ofte bunner det ut i rutine, noe Suzann definitivt besitter etter 15 år i verdenstoppen.

Det blir viktig å holde ballen i spill. Spille smart. Holde seg unna bunkerne og legge ballen på greenen ? gjerne også på riktig side. Å spille links-golf krever en helt annen plan enn ellers. En ting er banen, krattene, onduleringene og hullene i bakken. Det andre er været. Ekte skotsk vær på sitt beste (verste) hører British Open til. Jeg håper vi får se både sol, regn, vind og vindstille perioder for det er jo som skottene selv sier;

if it´s not raining now, it´s going to rain soon. Tålmodighet er et godt stikkord å ha med seg i bagen.

Selv har jeg gleden av å kommentere turneringen som sendes på Viasat Golf og Viaplay fra og med torsdag denne uken. Jeg gleder meg og har en god følelse i magen. Tutta er nødt til å hevne den missede cuten i US Open. Hun er nødt til å vise hvem hun er og hvor hun hører hjemme.

10 år blant de 10 beste i verden forteller alt om henne, men har hun underprestert over tid? Mange mener det. Mange mener hun ikke har klart å ta vare på de sjansene hun har hatt. Det er lett å si når man sammenlikner med legendene hun har kjempet mot og som vant enormt med turneringer over en kort tid. Hun er ikke mer enn 34 år og har fortsatt gode år foran seg på golfbanen. Dersom hun selv ønsker kommer hun til å prestere bra fremover også og som sagt; jeg tror hun presterer denne uken! Hun er også etter det vi vet skadefri, noe som lover godt.

Gled dere til de neste dagene og bli med på å heie henne frem til en etterlengtet seier i British Open.

Optimistisk hilsen fra meg.

 Følg min golfverden på Golfnews.noTwitter og Instagram

Overraskende, men ikke uventet

Vi har ventet på det lenge. Gutten som kom som en komet for noen år siden. Han tok verden og PGA-touren med storm, men stormen stilnet - helt til i fjor.

 Følg min golfverden på Golfnews.noTwitter og Instagram 

Personen ble sett på som den viktigste spilleren fra USA. Han skulle ta over arven etter Tiger. Den oransje bekledningen ble noe man kopierte - i likhet med den røde skjorta til Tiger. Men det løsnet aldri. Kun en seier har det blitt på touren - ikke i nærheten av hva all verdens eksperter trodde da han debuterte med en 7.plass i Justin Timberlake Shriners Hospital for Childrens Open og deretter tap i omspill uken etter.  Dette var rett etter college og entusiasmen og interessen for gutten begynte å blomstre.  

Verdens mest overvurderte spiller hadde media begynt å kalle han. Folk hadde begynt å miste troen på den kjekke halvveis etniske spilleren fra USA. Det er klart slike ting sårer og gjør at spillere begynner å tenke både positive og negative tanker. Er man sterk mentalt bruker man det til noe positivt. Sistnevnte skjedde nok forrige uke. 



Et lunkent media sammen med PGA-touren begynte å få igjen troen på at han kunne bli den neste store i fjor. Da var han blant de fem beste i hver eneste major-turnering, men han vant ingen av dem. Mildt sagt egentlig en prestasjon det står meget stor respekt av, men dette var ikke nok for et kritisk media. Fortsatt ble han omtalt om overvurdert, en spiller som ikke klarte å fullføre turneringene sine. En som ikke klarte å vinne de store. En som falt for presset og ga bort de mulighetene for triumf han hadde.

Jeg har aldri betvilt at han kom til å klare det. Jeg har aldri sett på han som en fiasko. Jeg har heller sett på han som den viktige spilleren han er. Et mulig og spesielt viktig ikon for den yngre generasjonen golfere i USA. Selv om han ikke har vunnet mye så langt i karrieren er han ekstremt viktig. Han er annerledes. Han er fargerik og han viser at han har andre interesser enn golf. Han er aktiv på sosiale medier og lever et liv de fleste drømmer om - og han viser det. Flotte båter, flotte mennesker, artige aktiviteter og opplevelser. Men fordelen er at han gjør det på en måte som ikke virker blærete. Det er rett og slett bare kult. Der har vi personen. Han er kul. Rett og slett kul - dermed også viktig for neste generasjon. Han går med flat-front cap. Han kler seg i klær som er nødt til å stå i stil med golfen og han smiler og byr på seg selv. Jeg har sagt det før - gutten har hele pakka.

"Der har vi personen. Han er kul. Rett og slett kul - dermed også viktig for neste generasjon"

Den satt langt inne. Det måtte omspill til. Et omspill og en avslutning som går inn i historiebøkene som noe av det kuleste som har skjedd. Han gjorde det i en av de aller største turneringene i verden. "Den femte Major" eller "The Players Championship" som den kalles på fagspråket. Den er gjev å vinne. Banen er artig og trang. Greenene er små og ondulerte og feltet er sterkt. TPC Sawgrass er et av Pete Dye´s mesterverk og hull 17 er nok kanskje verdens mest kjente golfhull sammen med hull 7 på Pebble Beach.

Han viste glede. Han viste kjærlighet ovenfor sin modellkjæreste da han vant. De kysset og viste en hel verden hvor glade de er i hverandre og hvor mye dette betød for han og dem. Han fikk satt på plass en hel mediaverden som hadde begynt å tvile på han.

Det smakte nok ekstremt godt å sitte på pressekonferansen i etterkant å fortelle: "Overvurdert" Jeg lar pokalen tale for seg!

Gutten er kul. Han har pakka. Han har glimtet. Han har fargene, utseende og attituden. Det er ikke mange som besitter den kombinasjonen han har og golfverden trenger det. Et fallende marked trenger fargeklatter.

Tiger-epoken er i ferd med å ebbes ut. Den generasjonen er nå på de siste ni hullene av livs-turneringen. De yngre gutta er så vidt inne på de første ni med hele backnine igjen. En fremtid uten Tiger er faktisk lys.

Jeg snakker selvfølgelig om herlige Rickie Fowler.

 

 Følg min golfverden på Golfnews.noTwitter og Instagram  

Masters Week #LYKKE

Denne uken braker det løs. Årets første major for gutta og kanskje årets høydepunkt for en hel golfverden. US Masters er kjent som årets vakreste eventyr og det er ikke langt unna sannheten. Ikke bare er det en vakker og visuell turnering å se på, men vi har også gledet oss i mange måneder for å se verdens beste golfere kjempe om den grønne jakka på Augustas vakre og ondulerte fairways.

 Følg min golfverden på Golfnews.noTwitter og Instagram 

Men hva kan vi forvente oss? Turneringen har ikke til vane med å slite å få publisitet. Det har den heller definitivt ikke opplevd i år. Tiger Woods har som vanlig stjålet overskriftene verden over. Arrangørene må gni seg i hendene over all publisiteten de opplever. Ikke siden 11.februar i år har Tiger spilt en kompetitiv golfrunde og da han gikk ut med beskjeden om at han ønsket å spille Masters som sin første turnering etter skaden tok det helt av i sosiale medier. Den siste uken har vi nok en gang fått bekreftet hvor viktig Tiger Woods er for golfsporten.

Han kjenner banen meget godt, har vunnet turneringen fire ganger, men der stopper nok også fordelene hans denne uken. Det vi kommer til å få svar på allerede i første runde er om han er klar. Den siste tids nærspills-problemer kommer til å bli meget synlige dersom han ikke er 100%. Augusta har blant verdens vanskeligste greener og greenområder og et lite feilslag resulterer i en umenneskelig putt for par. Det er nettopp greenen som skiller klinten fra hveten i denne turneringen. Å havne på feil side av flagget kan fort bli skjebnesvangert. 

Har jeg troen på Tiger? Både ja og nei. Han sier selv at han har "jobbet ræva" av seg, forberedt seg godt og langt ned mer arbeid enn noen skulle tro. Det er i og for seg meget bra og ikke minst et "must" inn mot en turnering som dette. Det som taler imot han er lite spilletid det siste halvannet året og at han ikke har vunnet en major siden 2008.

Tiger har de siste årene slitt selv på baner han kunne ha spilt i blinde og på baner han har vunnet på flere ganger. Enten det har vært på grunn av skader eller dårlige slag og nærspill. Han er ranket som den 111.beste spilleren i verden i dag og det er ikke uten grunn. Det er et direkte resultat av det overnevnte. Når hadde verden like stor interesse av hva en spiller ranket så langt ned på listene inn mot en turnering? Aldri!

At han kommer til å levere bra golf til tider er udiskutabelt, men jeg tror ikke det holder hele veien.

Mangel på kompetitivgolf åpner ofte for blundere og slag som ikke ellers kommer, såkalte ?rustne slag?. Presset en slik turnering som dette fører med seg er noe helt annet enn på treningsrunder. Alt dette vet Tiger, men han kan heller ikke sitte på pressekonferanser å si at han ikke er klar. Å si noe annet vil ikke bare være dumt, men det vil også virke mot sin egen hensikt. Han er nødt til å si at han er klar. Både ovenfor seg selv og av respekt for de andre utøverne.

Woods har en filosofi og det er at han ikke stiller til turneringer dersom han ikke er klar; men akkurat Masters tror jeg han kommer til å spille til omtrent det året han legger inn årene for godt, uansett form. Den betyr rett og slett for mye for han og golfere generelt. Bare se på de gode gamle gutta og hvor lenge de holder på i US Masters.

Inngangen til denne turneringen har vært fantastisk. Det er ekstremt mange som har spilt bra i ukene og månedene før så den er etter mitt syn ganske åpen. Dog er det noen som har utmerket seg slik jeg ser det. Den ene er helt klart Jordan Spieth. Soleklart den beste amerikanske spilleren i verden og kanskje viktigere enda; han har en glohet putter.

Ingen annen spiller er engang i nærheten av hva Spieth klarer å få til på greenen. Har vi det i bakhodet sammen med at han spiller med en draw (som passer perfekt på banen) og at Augustas greener er blant de vanskeligste er det ikke vanskelig å sette han som favoritt. Det er heller ingen bakdel at han både har vunnet og levert resultater av meget høy kvalitet den siste tiden. Han er nok min største favoritt sammen med Rory McIlroy.

Vi kommer selvfølgelig ikke utenom verdensener McIlroy. Han også spiller med draw, noe som nærmest er påkrevd om du ønsker å vinne på Augusta. Om McIlroy skulle vinne hevner han ikke bare den gedigne nedturen for et par år siden, men han tar også karrierens Grand Slam. Han mangler kun en seier i US Masters for å sikre seg alle fire major-turneringer som spilles.

Litt ustabil har han vært i oppkjøringen, men han har lagt ned et godt stykke arbeid og med hans lengde, nærspill, selvtillit og psyke tror jeg han vil være høyt oppe søndag kveld.

 

Andre spennende "stalltips":

Henrik Stenson

Rickie Fowler

Bubba Watson

Patrick Reed

Jimmy Walker

Dustin Johnson


Denne uken er spesiell. Det er bare å lene seg tilbake å nyte de legendariske tv-bildene. At vi får dramatikk er garantert. At vi blir blendet av god golf er garantert. At vi får overraskelser er garantert. At dette er blir en av årets vakreste eventyr er definitivt garantert.

Nytelse på høyt nivå. God fornøyelse. Husk at turneringen vises på Viasat Sport og ikke Viasat Golf.

Mastershilsen fra Fredrik

 Følg min golfverden på Golfnews.noTwitter og Instagram  

Vårens vakreste eventyr

En av verdens mest omtalte og lukkede klubber åpnet i 1933. Augusta National er blant de mest hemmelighetsfulle klubbene i verden. I tillegg er den en bane som er verdenskjent på grunn av årets kanskje gjeveste turnering; US Masters.



 Følg min golfverden på Golfnews.noTwitter og Instagram 

Ved siden av The Open er Masters min absolutte favoritt når det kommer til golfturneringer. Hver eneste april siden 1934 har Augusta National arrangert turneringen etablert av Clifford Roberts og mer kjente Bobby Jones. Det var til og med sistnevnte som designet perlen i samarbeid med den meget anerkjente arkitekten Alistair MacKenzie.

Siden den gang har banen gjennomgått en rekke endringer og blitt til en av verdens aller vanskeligste baner. Spesielt greenene har blitt totalt forandret og blitt over snittet tøffe å putte på. Øvrige endringer er større vannhindre, flere bunkere og nye utslag som har gjort banen lenger og mange hundre trær har blitt plantet rundt omkring på området. Banen har siden oppstarten blitt forlenget fra 6218 til 6799 meter.

Noe av det som gjør banen, turneringen og tv-bildene så magiske er alle blomstene som er plantet rundt hele banen. De har blitt plantet slik at de skal blomstre nettopp under US Masters uken, første hele uken i april. Alle hull har navn etter disse blomstene og hvert eneste bilde vi ser på skjermen er som et nøye gjennomtenkt postkort. Litt av grunnen til at banen har såpass mye blomster er faktisk fordi området tidligere var en plantasje.

Hvorfor er dette favoritten til så å si alle? Turneringen er rett og slett vakker og magisk. Det er en helt spesiell aura over hele turneringen. Den har dramatikken vi elsker. Banen er noe av det vakreste verden kan tilby og nesten hele verdenseliten er på plass. Golfen er tradisjonsrik og det er absolutt denne turneringen også. Blant annet med den grønne jakka som ble innført i 1949, selve beviset og signature til turneringen. Jakken legges høytidelig på skuldrene til årets vinner av spilleren som vant året før.

Champions Dinner kjent som "Masters Club" som ble innført av Ben Hogan i 1952 er også en kjærkommen tradisjon. På denne middagen deltar kun tidligere vinnere og deres bedre halvdeler og familie samt prominente medlemmer av klubben; et medlemsantall som kun teller 300 stykker. Verten for middagen er spilleren som selv vant året før og det er han som bestemmer maten som skal serveres. Denne retten er en godt bevart hemmelighet helt til den serveres og en av de mest kjente rettene var Tigers valg; Hamburger, pommes frittes og milkshake.

Tradisjoner er vel og bra men et ord som beskriver Augusta meget godt er konservativ. Klubben er meget lukket. Den holder på sine tradisjoner og det er medlemmer som bidrar til endringer gjennom årsmøter og avstemminger. Med en kresen medlemsmasse som baserer seg på høytstående personer i amerikansk næringsliv er det ofte en tung vei å gå for å gjennomføre disse endringene.

Ta for eksempel kvinnelige medlemmer. De fikk først adgang i 2012 og så langt er det kun to i hele klubben.

Det er nettopp dette som gjør Masters så fascinerende. Hele pakken er såpass langt fra det vi vanligvis har muligheten til å oppleve at nysgjerrigheten gjør denne uken til noe helt spesielt.

Jeg tipper jeg snakker for de fleste når jeg sier at jeg gleder meg til onsdagen etter påske. Da sparkes turneringen i gang med par-3 turneringen. Spillere har barna sine som caddier og dette er en meget artig og uhøytidelig seanse før alvoret braker løs.

Kan det egentlig bli bedre? Mine tips i år er Rory McIlroy, Jordan Spieth, Patrick Reed, Henrik Stenson og Bubba Watson. McIlroy har muligheten til å ta karrierens Grand Slam når det kommer til majors dersom han vinner i år.

Om Tiger stiller til start gjenstår å se, men uansett om han gjør det eller ikke vil han absolutt ikke ansees som en av favorittene selv om han har vunnet turneringen fire ganger, sist i 2005.

God fornøyelse og nyt dramatikken når den tid kommer. Dette kommer til å bli gøy! 

Mastershilsen fra Fredrik

Følg min golfverden på Golfnews.noTwitter og Instagram 

Golf-Norge blør

Jeg trodde vi hadde sett bunnen for noen år siden. Det skulle vise seg at vi var langt unna. Det positive er at jeg tror ikke vi kommer noe særlig dypere nå. Jeg kan ikke og ønsker ikke å tro at interessen for norsk golf blir mindre enn den er i dag.

 Følg min golfverden på Golfnews.noTwitter og Instagram 

Det er ikke spesielt morsomt å skrive en blogg som dette. Den er negativ. Det er ikke altfor mye positivt som kan skrives om norsk golf interesse foruten at sesongen er i ferd med å settes i gang. Interessen er omtrent ikke-eksisterende, og da tenker jeg i første omgang fra den kommersielle siden. Jeg har skrevet om det før, men interessen fra bedriftsmarkedet er på et historisk bunn-nivå. Den ene etter den andre dropper golf som aktivitet i bedriften. Den ene etter den andre dropper å assosiere seg mot en gruppe mennesker som tidligere var meget attraktiv.

På grunn av dette blør golf-Norge. Det er omtrent umulig å hente penger foruten penger som kommer fra diverse medlemsmasser. Bedrifter som tidligere har vært ekstremt aktive inn mot golf stenger krana. Tiden er knapp, det er et arbeidspress som vi ikke har sett tidligere og det slites med å få med de ?riktige? menneskene sett fra en bedrift sin side. Beslutningstakerne har i mange bedrifter de siste årene fått strammet inn mandatene sine. De har fått strengere krav til "return on investment". Golfen var en god arena før, jeg mener den fortsatt er det, men det er kun et fåtall som investerer mot en fallende interesse. Sponsormarkedet slik vi kjenner det fra tidligere er i resesjon - akkurat som golfen. Det er ekstremt vanskelig å selge kommersielle tjenester og i likhet med andre små idretter i Norge er golf blant de vanskeligste å selge om dagen.

Golfen er egentlig unik på det området at man er i et 5-6 timers langt møte med kunden. Er man med på en runde lærer man mye om hverandre og før i tiden ble en rekke avtaler signert nettopp i et slikt fora. For å få suksess med et B2B opplegg nå er man nødt til å tenke helt annerledes og utenfor boksen. Man kan ikke kreve at mennesker er borte en hel dag fra arbeidsplassen sin og det er blant annet der essensen ligger. Golf tar for lang tid. Bedriftene har mer igjen fra å være på kontoret og gjøre sin normale jobb.

I en verden hvor alt skal gå fortere og fortere blir golf skadelidende. Tidspresset blir bare verre og verre. Dette er også den største fienden til golf som tv-produkt. Spillet går for sakte. Det blir "kjedelig". Jeg tror at golf må bli en hurtigere idrett. Vi må gjøre den litt mindre sidrompa og kanskje innføre 9-hulls dager og grupper med tre spillere - i alle fall på ukedagene. Helgene er som regel fulle og da skjønner jeg at klubbene ønsker å fylle med så mange spillere som mulig. Norske golfklubber trenger de kronene de kan få i et fallende marked - disse dagene har vi som regel bedre tid også.

Kanskje kan tiltak som dette sørge for at flere tar seg tid og råd til å spille en runde med en kollega eller kunde i arbeidstiden eller på ettermiddagene i uka.

En annen farlig trend vi ser er også at typiske "primus-motor" personer innad i golfen begynner å gå lei. Det er en grense på hvor lenge man ønsker og gidder å stange hodet i veggen. Det er ikke bare en gang jeg har vurdert å droppe golfen helt og holdent og begynne med noe annet. Jeg tar heldigvis til fornuften hver gang; i alle fall når jeg tenker interesse og legger det økonomiske til side.

Golf-Norge blør noe alvorlig. Medlemsmassen synker gradvis hvert eneste år. Noe må gjøres og jeg skulle ønske jeg hadde alle svarene. At interesse går i bølgedaler vet alle men nå har golfen vært synkende altfor lenge - faretruende lenge. Heldigvis har vi "den harde golfkjernen" i Norge. Selv om den er ganske liten så er det en viktig gruppe mennesker.

Vi fikk en god norsk golfsesong i fjor, det håper jeg vi får i år også. Det ser slik at værmessig så langt i alle fall. Gode sesonger medfører også økt interesse.

Skulle ønske jeg kunne skrive en positiv sak i dag, men man blir som regel litt "dyp" når man sitter alene på en lang flyreise.

/Fredrik

Følg min golfverden på Golfnews.noTwitter og Instagram